Paemilsen

This piece is based on an ancient Breton myth in which a cathedral, submerged underwater off the coast of the Island of Ys, rises up from the sea on clear mornings when the water is transparent. Sounds can be heard of priests chanting, bells chiming, and the organ playing, from across the sea.^[

På slutten av 1800-tallet vokste tonalitetskrisen frem i flere kretser. Det var flere som mente at man ikke kunne få det ønskede musikalske uttrykket med den tradisjonelle tonaliteten (dur/moll, kjent harmonisk progresjon), og søkte etter noe annerledes. Det utviklet seg flere musikalske retninger ut av denne tonalitetskrisen, og en av disse retningene var impresjonismen. Claude Debussy regnes som den musikalske impresjonismens far, og eleven Maurice Ravel var hakk i hæl.

Impresjonistisk musikk ønsker i stor grad å få frem stemninger og beskrivelser av inntrykk (impresjoner) gjennom store og varierte harmonier, og malende klangfarger. Ofte har musikken beskrivende titler, slik som Debussys Piken med linhåret og Den sunkne katedral, og målet er å skape stemninger og atmosfærer heller enn å fortelle historier. Alt er rett og slett litt mindre konkret: Debussy hadde heller bølgende bevegelser enn tradisjonelle stigninger mot musikalske høydepunkter. Han hadde temaer uten en klar retning, frie former og utydelige overganger mellom delene i stykket. Akkordene er ofte dissonerende, uten at de blir oppløste, og han brukte uvanlige skalaer som heltoneskalaer (6 toner innenfor en oktav) og pentatoniske skalaer (5 toner innenfor en oktav). Ikke minst er klangen viktig, og den ble brukt som et selvstendig musikalsk virkemiddel i mye større grad enn tidligere.

Kjennetegn ved Debussys impresjonistiske stil:

• Sjelden stigninger mot høydepunkter og musikken virker stillestående.
• Ofte uklare former og utydelige overganger mellom delene. 
• Klanger er mer sentralt enn akkorder i tradisjonell forstand. Ofte dissonerende klanger som forblir uoppløste. Mye parallellføring av akkorder
• Dissonerende akkorder som ligger så lenge at den får en selvstendig verdi
• Bruker ofte uvanlige skalatyper – kirketonearter, pentatone og andre eksotiske skalaer og heltoneskalaer
• Ofte temaer som mangler «retning». 
• Stort sett tonal musikk, men uten funksjonsharmonikk. Unngår tradisjonelle kadenser
• I orkestermusikken står instrumentasjonen sterkt. Klangnyanser er viktig.